Ti minutter fra hvor jeg bor i Oslo ligger det flotte Tøyenbadet som åpnet på starten av året. Jeg elsker dette bassenget; jeg ventet mange år på gjenåpningen etter at det ble revet og rekonstruert fra grunnen av.

Likevel, om jeg kunne tryllet dette bassenget bort for å få pengene tilbake, med all smerten det ville medført når tusenvis av folk, familier og smilende barn blir frarådet gledesrik mosjon og fellesskap, så hadde jeg gjort det.

Du skjønner, jeg måtte trylle vekk bassenget fordi det kostet 2 milliarder kroner å bygge, og akkurat nå, for prisen av et enkelt svømmebasseng i Norge, så kan vi styre det verdensomspennende demokratiske skipet vekk fra undergang i fascismens gap.

Her i Norge roer freden, men i realiteten er vi midt inne i en kald verdenskrig med rollene reversert: Tyskland og dets liberale allierte i Europa står opp mot et fascistisk USA som er innstilt på verdensherredømme, selv om det ikke vil være mye av verden igjen å herske over når støvet har lagt seg.

Og så langt er det USA som vinner fordi de allerede eier og driver hovedvekten av den digitale infrastrukturen vi alle har blitt avhengige av.

Europa Kan Ikke Forsvare Demokratiet på Amerikanske Servere.

In the short term, Europe needs home-grown social networks to cement political sovereignty.

I informasjonsalderen styrer den som eier kommunikasjonsmidlene også verden. Hver eneste autokrat og oligark på toppen av det globale hierarkiet har sørget for å eie enten et sosialt nettverk eller i det minste noen par aviser.

Bygg sammen med Europa

Det ligger enorm makt i kontroll over massemedier, og de mektigste har investert pengene sine deretter. Europa taper informasjonskrigen, og de vet det.

Jeg kommer nylig tilbake fra Eurosky eventet i Berlin, hvor teknologer og politikere møttes for å utveksle vår ekspertise og visjon for Europas digitale framtid, ment som en aksjonsdrevet oppfølger til Summit on European Digital Sovereignty dagen før.

Dette initiativet er EUs mest lovende satsing på suverenitet i sosiale medier, og utvikles som et kooperativt supplement til det USA-baserte Bluesky.

Det som gjør Bluesky annerledes enn alle de milliardær-eide plattformene, bortsett fra det faktum at det ikke eies av en milliardær, er at under Bluesky ligger en åpen nettverksprotokoll.

Akkurat som globalt sammenkoblede telefonnumre og e-postadresser på tvers av tjenester så betyr det at andre sosiale plattformer kan koble seg til Blueskys underliggende protokoll som likeverdige deltakere i et globalt nettverk.

Det finnes mye spennende teknologi, men jeg er snevert fokusert på Bluesky og den underliggende teknologien fordi den troverdig truer USAs overherredømme nok til at den amerikanske staten aktivt bekjemper Bluesky inc. med både juridiske og sosiale midler.

Mens Eurosky bygges opp kan vi allerede se en lignende trend i Canada hvor oppstarten Gander har så langt håvet inn over 10 millioner kroner direkte fra borgere som er lei av sin aggressive nabo i sør.

Som vanlig skuer Norge usikkert fra sidelinjen og venter på at krefter utenfor vår kontroll skal avgjøre vår skjebne. Det er her mine nyvunnede 2 milliarder kroner kommer inn i bildet; nå bygger vi NorSky! Men ikke alene og fra grunnen av slik vi måtte gjøre med Tøyenbadet.

Det fine med åpne protokoller og delt infrastruktur er at vi kan løse dette problemet slik Norge best vet hvordan: ved å kaste penger på det, omtrent slik andre oljestater i Midtøsten allerede har gjort med stor effekt. Med andre ord, vil vi forbli relevant i den digital verdensordenen må vi gjøre som Elon og kjøpe et sosialt nettverk.

Forskjellen er av vi investerer i verdensdemokratiet i stedet for den autoritære markedsstaten. Alt vi trenger å gjøre er å støtte Eurosky-prosjektet, som allerede har en visjon og et team på plass som er verdimessig på linje med våre nasjonale interesser.

Velkommen til moderne statskunst.

Et enkelt svømmebasseng er en triviell sum penger for et land med Norges enorme rikdom, og hver dag vi ikke klarer å effektivt bruke kapitalen vår er en strategisk fiasko av historiske proporsjoner.

Penger har vi. Det som mangler er politisk vilje og visjon. I det 21. århundre kan jeg ikke tenke meg noen bedre måte å beskytte landets suverenitet og våre barns sikkerhet på enn å investere tilstrekkelig i vårt folks digitale selvbestemmelse, før vår side i det digitale skillet blir bestemt på våre vegne av større makter.